Hva er smerte?

Smerte er fysisk eller følelsesmessig ubehag. Årsaken til at mennesker er utstyrt med smertefølelse er for å varsle oss om når kroppen er truet, utsettes for fare eller er skadet. Det er et signal som krever aksjon. Ved langvarige og/eller sterke smerter er det alltid viktig å kontakte fastlegen for å utrede om det skyldes alvorlig sykdom.

Opplevelse av smerte, hvor sterk og tålelig den er, påvirkes av mange faktorer. Først og fremst er den smerteutløsende faktoren avgjørende for hvor høy smerten blir. Så er det også slik at ulike mennesker har forskjellig smerteterskel. Samme årsaksfaktor til en smerte kan oppleves forskjellig fra person til person. Andre faktorer som er med å påvirke smerteopplevelsen er tidligere erfaringer med smerte og psykiske faktorer. Noen mekanismer i kroppen kan dempe smerteimpulser, mens andre kan forsterke dem i visse situasjoner. Andre faktorer som spiller inn på den totale opplevelsen er hvorvidt smerten oppstår akutt eller det er snakk om kronisk smerte. Med andre ord er smerteopplevelsen svært sammensatt og subjektiv, og variere i større og mindre grad fra menneske til menneske.

Vanligvis skilles det mellom to hovedtyper fysiske smerter; nociseptive og nevrogene smerter.

Smerter og ubehag som kommer som følge av skade på vev eller truende skade i en del av kroppen, kalles nociseptive smerter. Nesten over hele kroppen finnes det «smertefølere» (nociseptorer). Både på indre organer, muskler, skjelett og bindevev. Disse følerne trigges blant annet når kroppen utsettes for varme, slag, kutt eller betennelse, og fremkaller da smertefølelse for å varsle om at kroppen er truet eller skadet. Eksempler på nociseptive smerter er luft i tarmen, hjertesykdom, sårsmerter etter operasjoner og de fleste kreftsmerter.

Smerte som oppstår på grunn av skade eller sykdom i nerver eller i hjernen, kalles nevrogene smerter. Etter skade på nerver kan det oppstå overfølsomhet i hudområder som betyr at noe som før ikke utløste smerter, nå vil gjøre det. Et eksempel på det kan være at berøring av huden utløser smerter. Andre eksempler på nevrogene smerter er fantomsmerter etter amputasjon (smerte i en kroppsdel om ikke er der lenger), nerveskader etter kirurgi, arr-smerter etter helvetesild, og kroniske smerter som følge av en alvorlig skade.

I dag er det gode holdepunkter for at det er galt å skulle gå rundt med og tåle sterke smerter. Det er ikke minst svært energikrevende, og mange kjenner på slitenhet og utmattelse. Over tid medfører det nedsatt trivsel og livskvalitet.

Hovedprinsippet i smertebehandling er å foreskrive smertestillende medikamenter. Morfin er det sterkeste og virker mest på sentralnervesystemet (ryggmarg og hjernen). Andre medikamenter virker mest på perifere nerver, og eksempel på det er Paracetamol. Disse er sånn sett svakere sammenlignet med morfinpreparater. Det finnes alternative smertelindrende behandling, helt uten bruk av medikamenter. 

Hva kan akupunktur bidra med ved smertetilstander?

Akupunktur har dokumentert effekt ved behandling av flere smertetilstander. Det er gjennomført en metaanalyse av 29 kvalifiserte studier om effekt av akupunktur, som omfatter 17.922 pasienter. En metaanalyser er en metode som slår sammen resultatene fra mange like studier slik at det er mulig å konkludere med høyere grad av sikkerhet om hvor god behandlingen er. Blant annet viste denne analysen at akupunktur har effekt på rygg- og nakkesmerter, slitasjegikt (artrosesmerter), kronisk hodepine og skuldersmerter. I tillegg viste den at for 90 % av pasientene varte effekten ett år etter avsluttet behandling.

Du kan lese mer om akupunktur som alternativ til opioider (sterke smertestillende) i en artikkel i Dagens medisin Klikk her

Norske nasjonale kliniske retningslinjer anbefaler akupunktur som ikke-medikamentell behandling ved for eksempel uspesifikke kroniske korsryggsmerter, kjemoterapi- og anestesifremkalt kvalme. I akuttveilederen i nevrologi anbefales akupunktur ved migrene. Legemiddelhåndboken anbefaler akupunktur som et behandlingsalternativ ved bekkenløsning, spenningshodepine og kvalme.

Kroppen er utstyrt med et smertestillende system, et selvhjelpsapparat, som aktiveres på ulike måter. Det er faktisk mulig å stimulere kroppen til å produsere smertestillende hormoner som spesifikt gir smertelindring og velvære uten bivirkninger. Denne gruppen av signalstoffer kalles endorfiner. Disse bremser aktiviteten i nerveceller som leder smerte, og har lignende effekt som morfin. Endorfiner kalles derfor ofte kroppens morfin. Endorfinproduksjonen øker ved akutte smerter, men avtar igjen dersom smerten blir kronisk eller underbehandlet. Akupunkturbehandling kan påvirke produksjon og frigjøring av endorfiner, både med og uten stimulering med elektroakupunktur.